I flere hav har kråkeboller blitt et betydelig miljøspørsmål, som sluker tareskoger og etterlater seg undersjøiske ørkener. Ved å gjøre det har de også eliminert habitatet for mange av deres naturlige rovdyr. Ved å oppmuntre til fangst av kråkeboller kan man redusere presset på tareskogene samtidig som man bidrar til produksjon av en eksklusiv og ettertraktet delikatesse.
I samarbeid med Urchinomics utvikler Cflow en løsning for oppdrett av kråkeboller
Tareskoger er regnskogene i havet, fungerer som en grønn lunge i havet og gir mat og ly for utallige arter. Overbefolkningen av kråkeboller utgjør et økende miljøproblem som truer tareskoger. De spiser all tilgjengelig tare, og etterlater karrige områder på havbunnen.
Cflow utvikler anlegg for oppdrettsanlegg for å stimulere kråkebollehøstere til å hente dem fra overbefolkede områder og mate dem til de er fylt med rogn, klar til å selges som en delikatesse.
I samarbeid med Urchinomics utvikler Cflow en løsning der kråkeboller fra undersjøiske ørkener mates i landanlegg til de er fylt med rogn. Prototypen testes for tiden i to provinser i Japan, med ytterligere tester planlagt i Canada. Som en del av deres pågående forsknings- og utviklingsarbeid har Cflow også fått tillatelse til å drive akvakultur i Langevåg.
Den enorme appetitten til kråkeboller for tare har konsekvenser for mange arter som lever i eller er avhengige av tareskoger. Tare fungerer som et avgjørende barnehageområde for mange fiskearter som er avgjørende for fiskerinæringen, og i Norge har nedgangen i tareskog vært direkte knyttet til nedgangen i torskebestanden. Store tareplanter er også avgjørende for karbonbinding, og bidrar til å begrense havforsuring.
I noen områder er det iverksatt tiltak for å utrydde kråkeboller i undersjøiske ørkener for å la tareskoger vokse igjen. I stedet for å se dem som en trussel, tar Cflow sikte på å gjøre dem til en ressurs.
Cflows biolog, Frida Segafredo ved Cflows kråkebolleanlegg i Langevåg. Foto: Kjersti Kvile, Fiskeribladet
Prosjektet er også en del av Cflows internasjonale akvakultursatsing, og det er muligheter for å utvikle konseptet for dyrking av andre arter, som flatfisk, reker, østers og sjøgurker.
Lakseoppdrett utgjør bare 5% av verdens akvakultur, og selv om Cflow leverer en betydelig mengde til lakseindustrien, søker de kompetanse utover tradisjonelt norsk fiske og akvakultur.
En tillatelse til oppdrettsbruk av kråkeboller i Holsneset kan bety mye for selskapet, som legger stor vekt på forskning og utvikling.
Cflows biolog, Frida Segafredo forklarer:
«Hos Cflow ønsker vi å utvikle oss og prøve å se den overførbare verdien i alt vi gjør. Vi håper at læringen fra kråkebolleanlegget også vil være nyttig for vår utvikling på andre områder. Å kunne drive eksperimentell akvakultur på anlegget vårt med egne ingeniører og biologer som vaktmestere vil gi verdifull læring og førstehåndsinformasjon for å styrke vår ekspertise innen akvakultur.»
